Mandag var det bortekamp mot Brann 2 for herrelaget. Og etter en solid start med 8 kamper uten tap, og kun 7 innslupne mål, så ble det en real smell da vi tapte hele 7-1 fra Brann rekruttene.
Vi får en pangåpning med scoring etter litt klabb og babb på en corner. Men så overtar de ballsikre og bevegelige Brann-guttene hele kampen. Med balltempo, kombinasjoner og samtidig ro med ball, så ruller de oss opp i begge sider. Og kort tid etter vår scoring utlikner de til 1-1. Etter dette er det Brann og lite oss. Vi henger ikke sammen som lag defensivt, men blir først og fremst for trege i eget forsvarsspill. Når vi i tillegg stort sett slår bort ballen når vi vinner den, så blir denne omgangen etter hvert et mareritt. Brann går til pause med 4-1, og kampen er avgjort etter halve kampen.
Utfordringen vi da gir hverandre i pausen er at vi skal begynne å delta i kampen, der vi i 1.omgang var tilskuere. Og den utfordringen syns jeg spillerne tar. Vi tørr i langt større grad med ball i 2.omgang og vi klarer å vinne en del baller som vi ikke gjorde i 1.omgang. Derfor tar guttene den utfordringen, men dessverre får vi ikke uttelling i form av mål. Samtidig slipper vi inn 3 nye mål. Men der målenen i 1.omgang kom av at vi ble spilt ut, så er målene i 2.omgang resultat av veldig klare personlige feil.
Denne kampen er bare å glemme fortest mulig. Vi møter et meget godt Brann-lag som fort ender som en opprykkskandidat. Og vi fikk klart bekreftet at vi er langt fra noe topplag i 3.divisjon enda. Nå er vår jobb å bygge på den 2.omgangen vår. Samtidig vil litt svakere motstand gjøre at vi kommer til å lykkes med presspillet vårt, som i dag ikke så bra ut, mot så gode fotballspillere.
Kristian
